Bildet er fra utekafeen oppafor Furuholmbygget under Polarsirkelfestivalen,(Øldisken var rett utafor blledkanten til venstre)sansynligvis i 1965. Klarer noen å identifisere gruppa som står i hjørnet og spiller,jeg greier ikke å huske det.

Slik så garasjrekka på Langmohia ut etter uværet nyttårsaften 72-73.

Bildet er tatt i Øverleiren i Leirskardalen.

Født 1888 på Sleneset

Edvard Olsen (Edvard Orsa) sin begravelse på Tomeide i 1942 eller -43. Ser ut som det er tidlig på våren med snø på bakken, men det kan være på høsten. I huset på bildet er jeg født, Nergården.
Edvard bodde i et lite hus nermere fjellet. Han ble enkemann da hans hustru Amalia døde den 23.sept 1941 (Frode sine slektsider). Der står også at Edvard døde i mai 1941, men det kan ikke stemme. Min mor sendte meg med varm mat til han etter at han ble allene, noen ganger bar jeg det i et spann, andre ganger dro jeg det på kjelken. Men etterhvert som han ble mer avkreftet og sengeliggende, hentet mine foreldre han hjem til oss og min mor pleiet han der til han døde. Han hadde ingen familie bortsett fra en adoptivdatter som var flyttet til Lofoten.
På bildet er det jeg som står nesten til høyre med lyst kåpespenne. Min bror Roald står helt til høyre. Bak meg står Ingrid Larsen, til venstre for henne Anny Nordvoll med sin yngste datter Kitty. Bak Anny, hennes mann Kristian. Mannen i hatt helt til venstre er Trygve Larsen, dernest min far Fredor Bentzen. Til venstre for verandaen skimtes min mor, Bjørg Bentzen (hun bor nå på Selfors sykehjem) og til venstre for henne igjen Solveig Nordvoll.
Den kisten han gravlegges i var nok tiltenkt min oldemor Inger Svendsen, som ikke var langt unna 100 på den tiden. Midt under krigen på ei øy langt uti havet var det sikkert ikke gjort i en fei å få tak i ei kiste, så denne sto derfor i lange tider lagret i “skøte” hos oss. At en lik-kiste sto slik plassert satte fantasien i sving hos oss ungene, og i alle fall ikke jeg var begeistret for å bli sendt ut dit for å hente ved. Men vi hadde en noe eldre nabogutt, foretaksom som få, Jens på Bursneset. Han fikk skrudd av lokket og så fikk vi som var mindre prøveligge, både med og uten lokk. Datidens reality-show.

Mofjellheisen Påsken 1966